Barne og ungdomsarbeider fagbrev veien til en trygg og meningsfull jobb med barn og unge

Å jobbe med barn og unge handler om mer enn lek, aktiviteter og hverdagssituasjoner. En barne- og ungdomsarbeider er en viktig støtteperson i oppveksten til barn og ungdom, og følger dem gjennom utvikling, mestring og utfordringer. Mange voksne som allerede jobber i barnehage, skole eller SFO ønsker å formalisere kompetansen sin. Da er barne og ungdomsarbeider fagbrev en målrettet og realistisk vei til fast jobb, høyere lønn og sterkere faglig trygghet.

Fagbrevet kan tas både som praksiskandidat og gjennom skolemodell. Felles for begge veier er at man må bestå en teoretisk eksamen og en praktisk fagprøve. Flere velger strukturert kurs over to semester for å få oversikt, motivasjon og støtte i teoridelen.

Hva innebærer fagbrev som barne- og ungdomsarbeider?

Et fagbrev som barne- og ungdomsarbeider dokumenterer at personen har både teoretisk og praktisk kompetanse til å arbeide profesjonelt med barn og unge. Fagarbeideren skal bidra til omsorg, lek, læring, utvikling og trygghet i ulike oppvekstarenaer.

Kort forklart:
En barne- og ungdomsarbeider planlegger, gjennomfører og vurderer aktiviteter og tiltak som skal støtte barns og unges utvikling, både faglig, sosialt og emosjonelt.

Arbeidsoppgaver kan blant annet være:

– å støtte barn i lek, vennskap og sosialt samspill
– å gi omsorg i hverdagen, som måltider, stell og rutiner
– å tilrettelegge aktiviteter som fremmer språk, motorikk og kreativitet
– å samarbeide med pedagoger, lærere og foresatte
– å gi støtte til barn og unge som strever, enten faglig eller sosialt

Med fagbrev stiller kandidaten sterkere ved søknad om jobb i barnehage, skole, SFO/AKS, fritidsklubber, avlastningstilbud og lignende tjenester. Mange kommuner vektlegger fagbrev ved ansettelser, og lønnssystemene gir gjerne uttelling for formell kompetanse.

Veier til fagbrev for voksne praksiskandidat eller skolemodell

Voksne som ønsker fagbrev, har i hovedsak to muligheter: praksiskandidatordningen eller skolemodellen. Valget avhenger ofte av tidligere utdanning og arbeidserfaring.

Praksiskandidatordningen passer for voksne som:

– har minst fem års relevant praksis med barn og unge
– allerede jobber, for eksempel i barnehage, SFO, skole eller tilrettelagte tiltak
– ønsker å kombinere jobb og utdanning

For praksiskandidater er løpet slik:

1. Teoretisk del
Man må først bestå en teoretisk eksamen som dekker kompetansemålene i helse- og oppvekstfag vg1 og barne- og ungdomsarbeiderfag vg2. Mange velger kurs over to semester med fagene helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling, yrkesliv, pedagogisk arbeid og barns utvikling.
2. Praktisk fagprøve
Når teorien er bestått, og praksisen er godkjent av fylkeskommunen, kan man melde seg opp til praktisk fagprøve. Denne gjennomføres på en arbeidsplass godkjent av fylket, og vurderes av sensorer.

Skolemodellen passer ofte for:

– personer som har allmennfag/fellesfag fra videregående
– voksne som ønsker et mer tradisjonelt utdanningsløp
– dem som planlegger å bli lærling

Da tar kandidaten vanligvis:

– eksamen i programfagene for helse- og oppvekstfag vg1
– eksamen i programfagene for barne- og ungdomsarbeiderfag vg2
– deretter læretid som lærling med avsluttende fagprøve

I begge modeller blir teorien et viktig fundament. Mange opplever at strukturert undervisning i digitalt klasserom, kombinert med nettressurser og opptak, gjør det mulig å studere ved siden av jobb og familieliv. Særlig kveldskurs er godt tilpasset voksne.

Hva lærer man på veien mot fagbrev?

Teorien frem mot fagbrev er bygget opp rundt kompetansemål i læreplanen. Disse er delt inn i flere programfag som til sammen gir en helhetlig forståelse av barn og unges behov, samt rollen til barne- og ungdomsarbeideren.

Noen sentrale temaer er:

– Helsefremmende arbeid
Her lærer deltakerne om kosthold, fysisk aktivitet, hygiene, psykisk helse og hvordan hverdagsrutiner kan fremme trivsel og trygghet. Målet er å kunne bidra til gode og sunne vaner, tilpasset barn og unges alder og behov.

– Kommunikasjon og samhandling
God kommunikasjon er kjernekompetanse. Det handler om å snakke med barn på en trygg og tydelig måte, lese kroppsspråk, støtte konfliktløsning og samarbeide godt med kolleger og foresatte. Man ser også på hvordan språk, kultur og bakgrunn påvirker dialogen.

– Pedagogisk arbeid
I dette fagområdet ligger planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter. En barne- og ungdomsarbeider skal kunne tilrettelegge for lek og læring, bruke ulike metoder og støtte barns nysgjerrighet og mestringsfølelse. Her inngår også kunnskap om barns utvikling og behov til ulike alderstrinn.

– Yrkesliv og etikk
Deltakere får innsikt i lover og regler som gjelder for arbeid med barn og unge, taushetsplikt, meldeplikt og profesjonell rolleforståelse. Man arbeider med etiske dilemmaer fra hverdagen, og lærer å gjøre faglige vurderinger med barnets beste i sentrum.

Kurstilbud som går over to semester, og som dekker både vg1 og vg2, gir en tydelig progresjon. Først bygges grunnleggende forståelse for helse- og oppvekstfag, deretter spisses kunnskapen mot barne- og ungdomsarbeiderens rolle. Mange kurs legger også vekt på eksamensforberedelse, med oppgaveløsing, gjennomgang av typiske eksamensoppgaver og veiledning i studieteknikk.

Hvorfor stadig flere voksne velger fagbrev innen barne- og ungdomsarbeid

Mange som jobber i barnehage, SFO eller lignende, har gått inn i yrket uten formell utdanning. De kan mye gjennom erfaring, men møter ofte begrensninger når det gjelder stillingsprosent, lønn og ansvar. Et fagbrev gir en annerkjennelse av den kompetansen de allerede har, og åpner samtidig nye muligheter.

Noen typiske grunner til at voksne søker fagbrev er:

– ønske om tryggere stilling og mer forutsigbar inntekt
– krav om fagbrev i nye utlysninger og ved interne omorganiseringer
– lyst til å forstå mer av teorien bak det som gjøres i hverdagen
– motivasjon til å bidra mer i planlegging og samarbeid med pedagoger

Digitale kurs og fleksible løsninger har senket terskelen for å ta utdanning som voksen. Undervisning på kveldstid, kombinert med nettressurser som kan brukes når det passer, gjør at mange opplever utdanningen som overkommelig selv i en travel hverdag. At utdanningen kan gi rett til støtte fra Lånekassen, og at fagforeninger ofte har stipendordninger, er også en viktig hjelp for mange.

For dem som ønsker et strukturert, nettbasert og eksamensrettet løp mot fagbrev, kan et faglig sterkt kursmiljø være avgjørende. Kompetansesenter og bedriftshjelp tilbyr slike løp i digitalt klasserom for voksne som vil ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og har tilpasset opplegget til praksiskandidater og andre voksne i jobb.
Mer informasjon finnes på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.